Home

Search

 

Case Law:

- Denmark

- Finland

- Iceland

- Norway

- Sweden

 

- Bulgaria

- Estonia

- Latvia

 

- Case by Article

 

CISG Text

Status Chart

AV Conference Book '14

Nordic Judicial Systems

Bibliography

Papers

 

Autonomous CISG Network

Dictionaries

Links to Sources

Media Library

 

Contributors

Citing the Database

Update History

Contact

Copyright

Disclaimer

Cookies

 

 

 

 

 

 

 

Date:   3 September 1999
Court:   Hålogaland Court of Appeal
Local case reference:   LH-1999-385
CISG Nordic ID:   990903NO
Country of decision:   Norway
Buyer's country:   Italy
Seller's country:   Norway
Goods involved:   Dried Fish
Case history:   1st instance: Lofoten District Court 98-63A (not available)
Original language:   Norwegian
Provisions cited:   The equivalent of CISG article 8, 9, 25, 39, 77 (Court refers to the transformed CISG rules applying in Norway)
Original court document:   Reported below in full text.
Rapporteur:   Thomas Neumann
Case citations:   n/a

 

Abstract

by Neumann, Thomas

An agreement of delivery of dried fish were attempted avoided due to actual and anticipated lack of payment. The Court of Appeal did not find that a certain deadline exist for opening an irreversible letter of credit. A deadline of 7 days were not implied.

 

Translated text

n/a

 

Original text

 

Saken gjelder kjøpers krav om erstatning etter selgers heving av avtalen.

       Værøy Star Export AS som driver med kjøp, salg og eksport av tørrfisk, inngikk i september 1997 avtale om salg av tørrfisk til de italienske firma Commimport Fish SRL og Giovanni Battaglia SRL (senere også kalt kjøperne). Kjøperne er opplyst å være de største tørrfiskimportører i Sør-Italia, og driver bare med ren import og videresalg av produktet. Værøy Star Export benyttet Riccardo Aloia som agent i Italia. Agenten formidlet alle henvendelser fra Værøy Star Export til aktuelle kjøpere og vice versa. Aloia bekreftet i to ulike telefakser til Værøy Star Export den 12 september 1997, at Commimport og Battaglia hver skulle kjøpe 305 bunter tørrfisk, fordelt med 105 bunter i første levering - og deretter 200 bunter i neste levering. Kvalitet og priser fremgikk av telefaksene. Som sikkerhet for riktig oppgjør skulle kjøperne stille bankgaranti (remburs): « irrevocable Letter of Credit payable at sight ». Den 15 september 1997 bekreftet Værøy Star Export ordren samt oversendte proforma faktura som dekket denne. Fakturaen skulle kjøperne bruke for å få åpnet remburs.

       Commimport åpnet remburs den 25 september 1997, meddelt Værøy Star Export via Nordlandsbanken samme dag. Den 30 september 1997 varslet Værøy Star Export henholdsvis Commimport og Battaglia at avtalen om salg av tørrfisk var hevet. Samme dato ble det åpnet remburs for Battaglias kjøp, meddelt Værøy Star Export via Nordlandsbanken den 1 oktober.

       Kjøperne bestred gjennom sin advokat i Norge at vilkårene for heving forelå, og krevde fortjenestetapet erstattet. Værøy Star Export avviste kravene om erstatning. Kjøperne tok ut søksmål for Lofoten herredsrett den 5 februar 1998. Det vises til herredsrettens beskrivelse av saksforholdet. Lofoten herredsrett avsa den 8 september 1998 dom med slik slutning:

1. Værøy Star Export Ltd AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Giovanni Battaglia SRL med kr 84.675,- kroner åttifiretusensekshundreogsyttifem - med tillegg av 12 % rente fra 11 02 1998 til betalings skjer.
2. Værøy Star Export Ltd AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Commimport Fish SRL med kr 84.675,- kroner åttifiretusensekshundreogsyttifem - med tillegg av 12 % rente til betalings skjer.
3. Værøy Star Export Ltd AS dømmes til å erstatte Giovanni Battaglia SRL's og Commimport Fish SRL's saksomkostninger med kr 20.169,- kroner tjuetusenetthundreogsekstini - innen 14 dager fra dommens forkynnelse.» 

       Ankende part har i rett tid påanket herredsrettens dom og gjort gjeldende at avgjørelsen bygger på feil rettsanvendelse og bevisvurdering. Ankemotpartene har i rettidig tilsvar tatt til motmæle, og bedt herredsrettens dom stadfestet.

       Ankeforhandlinger ble avholdt den 18 august 1999 i Bodø. Det ble gitt partsforklaring fra Værøy Star Export. Ingen vitner ble ført, og verken Commimport eller Battaglia møtte med partsrepresentanter. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

       Værøy Star Export Ltd AS har i hovedsak anført:

       Det ble inngått avtale om først en prøveleveranse på til sammen 210 bunter tørrfisk til de to kjøperne, og deretter 400 bunter hvis de aksepterte kvaliteten på produktet. Avtalen forutsatte prompte levering og ditto sikkerhetsstillelse gjennom remburs. Levering skulle skje innen syv dager etter avtaleinngåelsen, og rembursen skulle stilles innen samme tidsrom.

       På det tidspunkt Værøy Star Export inngikk avtale om levering av først 210 bunter (2x105), og senere 400 bunter (2x200), oppfattet de at det hele dreide seg om én avtale med én kjøper. Værøy Star Export ble først den 12 september 1997, ved mottak av bekreftelsen fra agent Aloia, oppmerksom på at det var to avtakere til partiet. Dette endret likevel ikke utgangspunktet, og Værøy Star Export skulle ha sikkerhet stillet samtidig for hele den første forsendelsen, uansett om partiet skulle sendes til to adresser.

       Kjøperne misligholdt avtalen om sikkerhetsstillelse. Det var for sent å åpne remburs den 25 september 1997. Videre ble det stillet sikkerhet bare for halvparten av første forsendelse. Remburs som dekket den andre halvparten ble først åpnet den 1 oktober 1997. Selv om det ikke var etablerte skriftlige rutiner, eller for såvidt skriftlig regulert i avtalen, må det legges til grunn som akseptert bransjepraksis at sikkerheten skulle stilles umiddelbart, det vil si innen syv dager. Det forelå vesentlig mislighold, og heving kunne derfor finne sted. Under enhver omstendighet var misligholdet vesentlig for Battaglia som åpnet rembursen først 1 oktober.

       Selv om Værøy Star Export ikke var berettiget til heving, foreligger det ikke grunnlag for erstatning. Kjøperne har ikke en gang forsøkt å dokumentere sine tap. Det er ikke gitt noen fyldestgjørende forklaring av hva tapene omfatter, herunder ikke påvist forholdet mellom ren fortjeneste og eventuelle utgifter forbundet med videresalg. De påberopte videresalg fremstår ikke som reelle. Battaglia og Commimport har, ved å benytte varemerket « NOVA » foregitt å ha videresolgt en kvalitet de ikke engang har kjøpt. Begge selskapene har dessuten videresolgt 240 bunter tørrfisk, til tross for at de til sammen skulle motta 210 bunter. Det er påfallende, og ikke egnet til å gjøre videresalget troverdig, at begge selskapene har solgt videre nøyaktig de samme antall bunter av de samme kvaliteter. Viderekjøperne har ikke krevd noen erstatning fra Battaglia og Commimport. Begge kjøperne kunne uansett foretatt dekningskjøp, noe de hadde plikt til. Det var nok tørrfisk i markedet, jf redegjørelsen fra daglig leder Andreassen.

       Herredsrettens avgjørelse av omkostningene er feil. Ankende parter fikk ikke medhold fullt ut. Omkostningene skulle i beste fall vært delt.

       Værøy Star Export nedla slik påstand:

1. Værøy Star Export Ltd AS frifinnes.
2. Værøy Star Export Ltd AS tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12 % rente fra 14 dager etter dommens forkynnelse. 

       Commimport Fish SRL og Giovanni Battaglia SRL har i hovedsak anført:

       Herredsrettens dom er riktig, og må stadfestes. Det forelå avtale mellom på den ene side Værøy Star Export og Commimport, og på den annen side Værøy Star Export og Battaglia. Dette fremgår klart av dokumentene i saken, herunder telefaksene fra agenten Aloia. Det er ikke avtalt noen frist for sikkerhetsstillelse. Uttrykket « prompt delivery » i agentens bekreftelse knytter seg til selve leveringen av tørrfiskpartiet og ikke betalingen eller sikkerhetsstillelsen. Fristen for sikkerhetsstillelse løp fra Commimport og Battaglia den 16 september mottok proformafakturane datert 15 september. Rembursene ble åpnet henholdsvis 9 og 14 dager deretter. Dette var ikke for sent, verken etter avtalen eller bransjepraksis.

       Uansett dreide det seg om nye avtaleforhold. Hvis Værøy Star Export mente sikkerhetsstillelse innen syv dager var en avtaleforutsetning, skulle de ha presisert dette.

       Commimport hadde åpnet remburs før heving ble meddelt. Det er ikke godtgjort at Commimport ville misligholdt avtalebetingelsene i forhold til det neste partiet på 200 bunter. I forhold til Battaglia må det legges til grunn at rembursen ble åpnet samme dag som heving ble foretatt. Værøy Star Export kunne ved en enkel undersøkelse fått bekreftet at sikkerheten var på plass. Heller ikke i dette tilfelle kan det antesiperes mislighold for den påfølgende leveransen på 200 bunter.

       En forsinkelsene på to, henholdsvis syv dager i forhold til den påståtte syvdagers fristen, er under ingen omstendighet vesentlig.

       Videresalgene var reelle, og viser at både Commimport og Battaglia hadde et marked for videresalg. Noe dekningskjøp var ikke aktuelt fordi viderekjøperne i sin tur hadde kjøpt tørrfisk fra nettopp Værøy Star Export. Bruken av betegnelsen « NOVA » var kun som bekreftelse på hvor partiet stammet fra.

       De ankende parter er enig med herredsretten når det gjelder fortjenestemargin, og legger til grunn 10 %. Det kan uansett ikke betviles at Commimport og Battaglia ville hatt noe fortjeneste. Erstatningsutmålingen er derfor overlatt rettens skjønn, og herredsrettens skjønnsmessige vurdering må legges til grunn. Herredsrettens avgjørelse av saksomkostningene er riktig.

       Commimport og Battaglia nedla slik påstand:

1. Lofoten herredsretts dom stadfestes.
2. Værøy Star Export Ltd AS tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente fra dommens forkynnelse og til betaling skjer. 

       Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten, og skal bemerke:

       Avtalen omfatter kjøp og salg mellom parter som har sitt forretningssted i ulike stater, og kjøpsloven av 13 mai 1988 nr 27 får anvendelse med de særregler for internasjonale kjøp som er inntatt i lovens kap XV, jf § 5, jf § 87.

       Lagmannsretten må først ta stilling til om selger hadde rett til å heve avtalen. Med de presiseringer som følger av kjøpsloven § 94, er det avgjørende om det forelå vesentlig mislighold.

       Lagmannsretten finner at avtale om salg av tørrfisk fra Værøy Star Export til henholdsvis Commimport og Battaglia ble inngått ved Værøy Star Exports to ordrebekreftelser datert 15 september 1997. Disse dekket de spesifikke krav til leveransen som var fremforhandlet av agenten Aloia - og meddelt Værøy Star Export den 12 september 1997. Hvorvidt avtale likevel skulle være inngått før dette tidspunkt, har etter lagmannsretten mening ikke betydning i forhold til saken. Det var først den 15 september 1997 Værøy Star Export meddelte detaljene i salgsprosessen, herunder ulike sertifikater og lisenser. På dette tidspunkt var Værøy Star Export klar over at de handlet med to aksjeselskap henholdsvis Commimport-Fish SRL og Giovanni Battaglia SRL. Værøy Star Export kan ikke høres med at det var inngått én avtale. De har behandlet kjøperne som to uavhengige avtaleparter, jf kjøpsloven § 89 annet ledd in fine.

       Lagmannsretten finner at begrepet « prompt delivery » i ordrebekreftelsen med videre, gjelder selgers plikt til hurtig leveranse, og ikke noen frist for sikkerhetsstillelse. At det ble avtalt at sikkerhet for betaling skulle foreligge før levering fant sted, fremstår som uomtvistet. Noen bestemt frist for kjøperne fremgikk ikke. Spørsmålet om forsinkelse forelå blir å avgjøre særskilt for hver av de to kjøperne.

       Værøy Star Export har til støtte for sine anførsler om forsinkelse fra kjøpernes side påberopt bransjepraksis. Det er anført at sikkerhet for betaling skulle foreligge umiddelbart, hvilket ville si innen syv dager etter avtaleinngåelsen. For så vidt ikke annet fremgår av avtalen - som i dette tilfellet - er partene bundet av velkjent og regelmessig fulgt handelsbruk i tilsvarende avtaleforhold, jf kjøpsloven § 90. Ut fra bevisførselen finner lagmannsretten imidlertid ikke å kunne legge til grunn en slik syvdagersfrist med de konsekvenser Værøy Star Export påberoper. Det er ikke godtgjort noen fast og entydig bransjepraksis - snarere tvert om - idet Værøy Star Export i sin forklaring beskrev ulike tilfeller av avvikende praksis vedrørende frist for å stille sikkerhetsstillelse i form av remburs.

       Commimport åpnet remburs den 25 september 1997, ni dager etter at de mottok proforma faktura.Værøy Star Export hadde ikke i tiden før de mottok sikkerhetsstillelsen den 25 september 1997 reklamert på grunnlag av manglende betaling. Uansett antall dager mellom disse to hendelser, var sikkerheten kommet til Værøy Star Exports kunnskap i god tid før heving fant sted overfor Commimport den 30 september 1997. Værøy Star Export kunne ikke heve i denne situasjonen, jf kjøpsloven § 59 (1) bokstav a. Av dette følger at det ikke forelå vesentlig mislighold på tidspunktet for heving.

       Lagmannsretten er kommet til at det heller ikke forelå antesipert mislighold for Commimports del. Det kreves sterk grad av sannsynlighet for heving grunnet forventet kontraktsbrudd, jf kjøpsloven § 62 (1), jf § 61. Kjøper har også, hvis tiden tillater det, krav på å kunne avverge heving ved å stille sikkerhet. I nærværende sak ville det vært både tid og anledning til å kreve og presentere slik sikkerhet før neste leveranse. Lagmannsretten finner ikke at Værøy Star Export på noen måte har sannsynliggjort at det forelå antesipert mislighold med tilhørende rett til heving den 30 september 1997. Det vises til hva som er sagt om kontraktsoppfyllelsen for den første leveransen.

       Battaglia åpnet remburs samme dag som Værøy Star Export hevet, den 30 september 1997. Værøy Star Export fikk meddelse om rembursen dagen etter, den 1 oktober. På samme måte som for Commimport fremgikk det ikke av avtalen eller bransjepraksis innen hvilken frist Battaglia måtte presentere sikkerheten for å oppfylle rettidig. Værøy Star Export hadde ikke kunnskap om at sikkerhetsstillelse var brakt i orden på det tidspunkt heving fant sted. Åpning av remburs kom til Værøy Star Exports kunnskap først 14 dager etter avtaleinngåelsen. Lagmannsretten finner at dette var for sent i forhold til hva Værøy Star Export etter omstendighetene måtte kunne forvente. Vilkårene for heving forelå likevel ikke. Forsinkelsen tilfredsstilte ikke kravet til vesentlig mislighold, jf kjøpsloven § 54 (1), jf § 94. Selv om Værøy Star Export ble dårligere stillet enn hva de hadde rett til å vente etter avtalen, utgjorde forsinkelsen ingen betydelig forringelse av deres posisjon. Det er ikke ført bevis for at Værøy Star Export gjennom forsinkelsen fikk problemer eller risikerte tap. Lagmannsretten vil, med henvisning til Værøy Star Exports daglige leders forklaring, legge til grunn at det var store mengder tørrfisk til salgs i det norske markedet høsten 1997. Værøy Star Export løp ikke noen risiko i forbindelse med forsinkelsen.

       Det er i denne vurderingen også tatt hensyn til at Værøy Star Export enkelt kunne brakt forholdene på det rene ved å varsle eller purre Battaglia, eventuelt gi en tilleggsfrist. Sistnevnte er for øvrig et alternativ nedfelt i både kjøpsloven § 54 (2), og det må antas å være god forretningsskikk å gi en slik tilleggsfrist før en går til det dramatiske skritt å heve.

       For Battaglias vedkommende var heller ikke vilkårene for heving av den neste leveranse på 200 bunter tørrfisk oppfylt, jf kjøpsloven § 62 første ledd, jf § 61, se ovenfor under drøftelsen for Commimport, som får tilsvarende anvendelse.

       Værøy Star Export hadde etter dette ikke rett til å unnlate kontraktsoppfyllelse, og har således selv misligholdt. Misligholdet representerer fullstendig og rettsstridig uteblivelse av kontraktsytelsen, og må derfor anses vesentlig. Vilkårene for erstatning til Commimport og Battaglia foreligger i utgangspunktet, jf kjøpsloven § 40 med presiseringen i annet ledd jf § 70 (3). Lagmannsretten finner imidlertid at verken Commimport eller Battaglia har godtgjort noe økonomisk tap.

       Commimport og Battaglia har gjennom korrespondanse med sine kjøpere i videresalgsleddet ment å bevise at det forelå tap. Videresalgsmulighet alene er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for erstatningsmessig tap. Verken Commimport eller Battaglia har lagt frem regnskap eller annen dokumentasjon egnet til å sannsynliggjøre et tap. Kjøperne har lagt frem beregninger som viser differansen mellom anskaffelseskost og videresalgssum i Italia. Det er imidlertid erkjent fra Commimport og Battaglias side at ingen av kjøperne i videresalgsleddet har reist noe krav mot dem som følge av uteblitt leveranse. De inngåtte avtaler om videresalg i Italia kan etter lagmannsrettens vurdering derfor ikke gi grunnlag for noen erstatning. Spørsmålet er så om uteblitt leveranse generelt gir noe grunnlag for å konstatere tap.

       Begge kjøperne hadde, i en situasjon hvor muligheten for økonomisk tap var til stede, hver for seg tapsbegrensningsplikt. Lagmannsretten har tidligere vist til daglig leder i Værøy Star Exports forklaring om tørrfiskmarkedet på denne tiden. Opplysningene er ikke bestridt, og lagmannsretten legger til grunn at Commimport og Battaglia kunne ha foretatt dekningskjøp. Om dekningskjøp har vært foretatt og hvilke konstnadsmessige konsekvenser dette eventuelt har hatt, har lagmannsretten ikke grunnlag for å vurdere nærmere. Noen generell tapspresumpsjon kan ikke legges til grunn som tilstrekkelig grunnlag for erstatning.

       Lagmannsretten må etter dette legge til grunn at verken Commimport eller Battaglia har ført tilstrekkelig bevis for sine påståtte tap. Lagmannsretten har ikke tilstrekkelig grunnlag til å foreta et skjønn, slik ankemotpartene har bedt om, og frifinner derfor Værøy Star Export fra kravet om erstatning.

       Anken har etter dette ført frem. Saksomkostninger skal avgjøres etter tvistemålsloven § 180 annet ledd, jf § 172. Saken er for ankemotpartene tapt fullstendig, og hovedregelen i § 172 første ledd får anvendelse. Lagmannsretten har vurdert unntaksreglene i annet ledd, men ikke funnet grunn til å gi denne anvendelse.Ut fra lagmannsrettens resultat blir også herredsrettens omkostningsavgjørelse å endre tilsvarende, og ankemotpartene ilegges omkostninger også for herredsretten, jf tvistemålsloven § 172 første ledd.

       Ankende part har fremlagt omkostningsoppgave for lagmannsretten på i alt 61653 kroner, hvorav 18500 kroner er salær for lagmannsretten og 20000 kroner er salær for herredsretten. Utgifter, inklusive ankegebyret, utgjør 23153 kroner. Det er ikke reist innsigelser mot oppgaven, og denne legges til grunn.

       Dommen er enstemmig. 

Slutning 

1. Værøy Star Export Ltd AS frifinnes.
2. Commimport-Fish SRL og Giovanni Battaglia SRL dømmes til in solidum å betale til Værøy Star Export Ltd AS saksomkostninger med 61.653 - sekstientusensekshudreogfemtitre - kroner innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

 

 

 

 

  © 2015 Thomas Neumann | Privacy Policy | Cookies | Disclaimer